Integrert forsyningskjede
- fordeler og hindringer

Hvor langt har norsk næringsliv egentlig kommet med integreringstanken?

Tanken bak integrerte forsyningskjeder er å skape gevinster for alle aktører i forsyningskjeden, eksempelvis ved reduserte lager- og transportkostnader og ved forbedret kundeservice. Dette fordrer et tett samarbeid mellom alle ledd i kjeden. I tillegg til utfordringer internt i den enkelte virksomhet, er det nettopp i grensesnittet mellom aktørene vi finner den største utfordringen i forhold til vellykket integrering av verdikjedene.

Supply Chain Management, eller integrerte forsyningskjeder som vi kaller det på norsk, betyr å samarbeide på tvers i kjeden og at alle har en felles kunde, nemlig sluttkunden. Å få til en fullstendig integrert forsyningskjede med alle ledd og alle aktører er antagelig ikke mulig i praksis, men det finnes mange grader av integrering.
Det er mange fordeler med å integrere forsyningskjeden.

Ett eksempel på dette er at man i en lang forsyningskjede bygger opp lager i alle ledd for å sikre levering til neste ledd, mens man ved et tettere samarbeid kan redusere usikkerhet i etterspørselen i mye større grad, og på den måten redusere lagerkostnadene.

Et annet eksempel er at man med et bedre samarbeid vil kunne redusere transportkostnadene og finne en mer optimal distribusjonsvei for alle produktene. Ved et tettere samarbeid vil man også i mye større grad treffe sluttkundens etterspørsel og unngå tapt salg eller ukurans. Gjennom slike tiltak vil vi kunne redusere lagrings- og transportkostnader og forbedre kundeservice. Men hva skal til for å lykkes med dette? Og hvor langt har norske virksomheter kommet i forhold til integrering?

Hva er hinder for å oppnå en effektiv forsyningskjede?
Årets logistikkbarometer har avdekket svakheter i næringslivets forsyningskjeder. Næringslivet sier de ikke er gode nok til å utnytte mulighetene som ligger i en integrert forsyningskjede. Kun 8% sier at de har svært god styring på sin forsyningskjede. Nesten halvparten mener likevel at de er gode, men vi ser at den andre halvparten mener de selv har et potensial for å bli flinkere i håndteringen. Når over 40% sier de er middels gode, eller faktisk ganske dårlige, så er det rom for mye utvikling.

Sammenlikner vi årets svar mot undersøkelsen i 2005 ser vi at det knapt er noen endring i hvordan virksomheter vurderer seg selv i forhold til evne og dyktighet i egen styring. På tross av stort fokus på å integrere forsyningskjeder, og en stadig større bevissthet rundt fordelene med samhandling, så kan det synes som om det ikke har vært noe større grad av forbedring på dette området. Hvorfor er det ikke flere som har greid å løse formelen for god styring? Vi spurte norske virksomheter om hva de opplevde som viktige faktorer som hindrer god styring, både faktorer internt i virksomheten og eksternt i grensesnittet mot samarbeidsaktører i forsyningskjeden. Figuren over viser faktorenes påvirkningsgrad i forhold til effektivitet i forsyningskjeden.

Les mer i Norsk Logistikkbarometer som du kan bestille her.